En intensjonsavtale er en avtale mellom to eller flere parter om en fremtidig avtale eller forhandling. På engelsk kalles det Letter of Intent, eller LOI som det forkortes.
Når skriver man en intensjonsavtale?
En intensjonsavtale er nyttig som et mellomtrinn i forhandlinger, eller som en slags intensjonserklæring eller forhåndsavtale, som det også kalles.
Det er per definisjon ikke en kontrakt og er ikke bindende i seg selv, men det kan ofte inneholde bindende elementer – mer om det om et øyeblikk.
Formålet med en intensjonsavtale er å avklare hvilke vilkår og intensjoner som skal være en del av de videre forhandlingene, før en ”ekte” avtale kan inngås.
I tillegg kan intensjonsavtalen oppsummere hva man har blitt enige om så langt. Det kan også være en mulighet for partene til å kommunisere intensjonene sine eksternt, for eksempel gjennom en pressemelding.
Når man velger å kommunisere intensjonsavtalen eksternt, innebærer det ofte en viss ”moralsk” forpliktelse til å fortsette på den veien man har slått inn på. Dette kan øke sannsynligheten for at det partene har planlagt, faktisk blir realisert.
Intensjonsavtaler er vanlige i forkant av fusjoner og oppkjøp, for eksempel når et selskap planlegger å kjøpe et annet. I slike tilfeller kan en intensjonsavtale gå forut for en due diligence, en grundigere gjennomgang av virksomheten.
Det er også vanlig at selskaper som planlegger å inngå et partnerskap, undertegner en intensjonsavtale før de går videre med forhandlingene.
Hvordan skriver man en intensjonsavtale?
Selve prosessen er ofte ganske enkel. De fleste intensjonsavtaler får plass på én A4-side, men kan selvsagt gjøres mer detaljerte hvis situasjonen krever det.
Her er et eksempel på et typisk format, gjerne i kulepunkter eller nummererte avsnitt:
- Dato
- Tittel
- Kort innledning og bakgrunn for hvorfor det skrives en LOI
- Hva partene har til hensikt å gjøre
- Tidsplan og hva som kan skje hvis tidsplanen ikke overholdes
- Mulig kostnadsdeling
- Eventuell konfidensialitetsklausul
- Eventuell eksklusivitetsklausul
- Hva som skjer hvis partene ikke kommer til enighet
- Dato for undertegning og partenes underskrifter
Er en intensjonsavtale bindende?
Nei, en intensjonsavtale er som utgangspunkt ikke bindende i seg selv med hensyn til den endelige kontrakten.
En intensjonsavtale inneholder imidlertid som regel punkter som pålegger partene visse forpliktelser og dermed kan anses som bindende.
Følgende ”bindende” aspekter er vanlige:
- Konfidensialitetsklausul: Partene kan bli enige om hva de kan og ikke kan si til andre om forhandlingene. Også kjent som konfidensialitetsforpliktelse.
- Eksklusivitetsklausul: betyr at partene er enige om at forhandlingene skal være eksklusive, dvs. at ingen av partene skal gå videre med parallelle spor. Også kjent som eksklusivitetsforpliktelse.
- Hva skjer hvis partene ikke kommer til enighet: Skulle det oppstå en tvist eller hvis en av partene av en eller annen grunn ønsker å trekke seg, er det bra om det finnes en klausul som sier hva som gjelder i en slik situasjon.
