Verdivurdering av selskap – Hvordan verdsette en bedrift?

Vi tilbyr uavhengig verdivurdering, sakkyndig bistand i rettslige prosesser og provisjonsfri transaksjonsrådgivning
Les mer om verdivurderingKontakt oss

Hvis du leser dette, tenker du kanskje på å selge eller kjøpe en bedrift. Kanskje du har behov for å verdsette et selskap for å få inn partnere, eller i forbindelse med skilsmisse, bodeling eller eiendomsplanlegging. Eller bare av ren nysgjerrighet.

Det finnes mange grunner til å gjennomføre en verdsettelse.

Vi håper uansett at denne guiden vil gi deg svar på dine spørsmål. Først forteller vi deg hvordan verdsette et selskap. Vi gir også eksempler og tips om hva du bør tenke på. Til slutt forteller vi deg hvordan vi kan hjelpe deg med en helt uavhengig verdivurdering av selskapet.

Hvem er vi?

Min Verdivurdering AS tilbyr uavhengig verdsettelse av selskap. Verdisettingen er basert på årsregnskapet som er registrert og de opplysningene du oppgir i forbindelse med bestillingen.

  • Verdsetting av selskap med besøk, intervjuer og dyp finansiell analyse
  • Enklere (og billigere) verdivurderinger
  • Vi verdivurderer foretak over hele Norge

Vil du stille et spørsmål?

Hvis du har spørsmål om våre tjenester, verdsetting av bedrifter generelt eller noe annet, er du velkommen til å kontakte oss. Vi svarer innen 24 timer på hverdager. Vi jobber dessverre ikke med start-ups eller enkeltmannsforetak.




    Hva er verdsettelse av selskap?

    Å verdsette en virksomhet handler om å gjøre et estimat på den sannsynlige økonomiske verdien. Aksjeselskaper verdsettes ofte, men det er også mulig å analysere enkeltselskaper, handelsselskaper og andre selskapsformer.

    Verdisetting av firma er vanskelig fordi det er så mye å ta stilling til for å vurdere selskapets verdi. Derfor vil svaret på spørsmålet nesten alltid inkludere en ”det avhenger …”

    Den faktiske verdien er selvfølgelig prisen som kjøpere og selgere er villige til å bli enige om.

    Men med riktig dokumentasjon og velvalgt metode, vil det fortsatt være mulig å gjøre et kvalifisert estimat gjennom en profesjonell verdsetting av nettopp ditt foretak.

    Denne informasjonen kan deretter brukes av både kjøpere og selgere – og i andre situasjoner der man kan dra nytte av å verdsette et selskap.

    Hvordan verdsette et selskap – ulike verdsettelsemetoder

    Det finnes flere måter å verdsette selskaper på. Noen av de vanligste metodene er inntjeningsbasert verdsetting, substansmetoden, DCF-metoden og markedspris.

    Vanlige metoder for verdsettelse av selskaper

    En prisning av en aksjeselskap kan baseres på fortjeneste, eiendeler, kontantstrøm eller markedspriser, eller en kombinasjon av disse.

    Alle metodene er estimater. Så hva er selskapet verdt? Den reelle verdien av et selskap er i bunn og grunn den prisen noen er villige til å betale.

    Hvilken verdsettelsesmetode som er best , avhenger av formålet med verdsettelsen og hvilken type selskap du skal verdsette.

    De fleste metodene krever at du justerer regnskapet og ikke bare foretar en beregning. Det er et svært viktig poeng. Dessverre blir det ofte oversett. Vi skal snart komme tilbake til hvordan denne såkalte ”normaliseringen” fungerer.

    Velg en riktig metode for å verdsette selskaper

    Vi skal nå se nærmere på følgende metoder for verdsettelse av selskaper:

    1. Substansmetoden
    2. Inntjeningsbasert verdsetting
    3. Verdisetting med DCF-metoden
    4. Verdsetting basert på markedsverdien
    5. Verdsettelse ved avvikling

    1. Substansmetoden

    Substansmetoden er basert på substansverdien av selskapet, som i prinsippet er differansen mellom eiendeler og gjeld. Med andre ord selskapets egenkapital. Du finner dataene i balansen.

    Dette gjør substansverdivurdering til en enkel og rask verdsettelsesmetode, spesielt hvis du hovedsakelig ønsker å sette et minimumstall på hva selskapet kan være verdt.

    For å gjøre det riktig må du imidlertid bruke markedsverdien av eiendelene, som sjelden er den samme som bokført verdi. Ifølge denne modellen er verdien lik justert egenkapital og eventuell merverdi av eiendeler minus utsatt skatt.

    Dette krever innsikt og erfaring for å få det til.

    + Fordeler:

    • Rask og enkel prissetting av selskap
    • Viser en minimumsverdi
    • Fungerer selv når selskapet ikke går med overskudd
    • Kan brukes til å verdsette eiendeler, for eksempel i et enkeltmannsforetak

    – Ulemper:

    • Bokført verdi er ikke det samme som markedsverdi – verdsettelse av eiendeler er nødvendig
    • Tar ikke hensyn til vekst og potensial, eller immaterielle verdier
    • Overskuddet påvirker ikke selskapets verdi

    Les mer om substansmetoden

    2. Inntjeningsbasert verdsettelsemetode

    En inntjeningsbasert verdivurdering handler om å lage en prognose for selskapets fremtidige avkastning. Dette er den vanligste verdsettelsesmetoden selskaper har.

    Det er vanlig praksis å bruke historiske overskudd (årsoverskudd) fra de siste to til tre årene og bruke en passende resultatmultippel på det gjennomsnittlige overskuddet, eventuelt med vekting.

    Hva som er en ”passende” multippel, avhenger blant annet av selskapets skalerbarhet, eiermessig uavhengighet og markedsforhold. Ofte ligger multiplikatoren på tre til fem ganger overskuddet.

    Hvis du bruker historisk inntjening, er beregningen relativt robust. De fleste selskaper som har vært på markedet en stund, kan verdsettes ved hjelp av denne metoden.

    Den fungerer imidlertid ikke hvis selskapet ikke har gått med overskudd. I så fall kan du bruke en annen metode eller foreta en fremtidsrettet verdsettelse med DCF-metoden, ved å beregne kontantstrømmen.

    Det bringer oss til neste punkt, men først:

    + Fordeler:

    • Stabil modell (når historisk fortjeneste brukes)
    • Ofte godt egnet for selskaper som skal selges og videreføres
    • Egnet for verdsettelse av de fleste virksomheter
    • Kan ta hensyn til potensial

    – Ulemper:

    • Utfordringen med å velge en profittmultippel
    • Fremtidsrettet verdisetting av overskudd er spekulativt
    • Overskudd er lett å manipulere – derfor er det viktig å normalisere resultatregnskapet!
    • Tar ikke hensyn til eiendeler og gjeld

    Som nevnt kan inntjeningsbasert verdsetting brukes på enten fortjeneste eller kontantstrøm. Men hva er forskjellen?

    Overskudd er det økonomiske overskuddet. Inntekter minus utgifter. Det er et regnskapsbegrep som gjenspeiler hvor lønnsom en firma er.

    Kontantstrøm representerer bedriftens faktiske inn- og utbetalinger. Den omfatter inntekter fra salg, betaling av driftskostnader, investeringer og finansiering. Kontantstrøm er et mer hensiktsmessig mål på et selskaps likviditet.

    Det er mulig for et selskap å gå med overskudd i regnskapet, men likevel ha problemer med kontantstrømmen – eller omvendt.

    La oss ta et eksempel vid verdivurdering av selskaper

    En bedrift kjøper en lastebil for 3 millioner kroner, som den betaler med kontanter fra egen kasse. Lastebilen avskrives med 600 000 kroner per år.

    Kontantstrømmen i år én er negativ fordi selskapet har betalt for den med egne midler. Dette til tross for at selskapet gikk med overskudd samme år. Men allerede i år to er kontantstrømmen positiv igjen. Nå belastes imidlertid avskrivningene resultatregnskapet, noe som betyr at selskapet går med underskudd. Avskrivningene påvirker dermed ikke kontantstrømmen, men de påvirker resultatet.

    Hvis selskapet hadde valgt å lease lastebilen i stedet, ville forskjellen mellom kontantstrøm og resultat vært mindre.

    Les mer om inntjeningsbasert verdsetting

    3. Verdsettelse med DCF-metoden

    I en kontantstrømverdsettelse bruker man historiske kontantstrømmer til å estimere fremtidige kontantstrømmer.

    Deretter bruker man en såkalt diskonteringsrente for å beregne en nåverdi. Du må ta hensyn til vekst, risiko og investeringsbehov.

    DCF-verdsettinger er veldig gode i teorien, men har dårlig treffsikkerhet i virkeligheten. Hvis man følger opp selskapets utvikling etter noen år, viser det seg at det er lettere sagt enn gjort å forutsi fremtiden. Det er rett og slett for mange aspekter ved fremtiden som verdsetteren ikke kan vite med 100 % sikkerhet på verdsettelsestidspunktet.

    Kontantstrømsvurderinger er svært kompliserte. De er også spekulative fordi de krever at det gjøres en lang rekke forutsetninger. Den minste feilvurdering fører til store avvik i selskapsverdien. Metoden er også kjent som DCF-verdsettelse (Discounted Cash Flow).

    + Fordeler:

    • Man kan argumentere for at kontantstrøm er viktigere enn overskudd
    • Verdivurdering av bedrift som egner seg for oppstartsbedrifter

    – Ulemper:

    • Svært spekulativ verdsettelsesmetode
    • Mange forutsetninger som må tas – kan føre til store forskjeller mellom verdsettinger

    Brukes kun i unntakstilfeller!

    Vi vil gjerne heve en advarende pekefinger mot å bruke DCF verdisettinger for bredt. I Min Verdivurdreing bruker vi kun denne metoden når andre metoder ikke er tilstrekkelige.

    Denne typen verdsetting gjøres riktignok av og til i forretningstransaksjoner. Men reelle kjøpere er først og fremst interessert i historisk fortjeneste. Prognoser, som denne metoden er basert på, brukes først og fremst når det ikke finnes noen historikk.

    Dessverre bruker mange bedriftsverdsettere ferdige formler, som i sin tur baserer seg på risikable prognoser. Det er også vanlig at selgers rådgivere gjør dette for å ”demonstrere” en høy fremtidig verdi.

    Unntaket er verdsettelse av oppstartsbedrifter. I dette tilfellet aksepterer også kjøpersiden at prognoser legges til grunn.

    Nystartede selskaper har imidlertid et annet problem: Gründerne lider ofte av survivorship bias og peker på andre nystartede selskaper som har lyktes, og trekker konklusjoner om sitt eget selskap basert på disse. Kjøperen, på sin side, må kalkulere risikoen nøye for å ta høyde for at mange investeringer ikke vil lykkes.

    Derfor har gründerne og kjøperne/investorene ofte ulike oppfatninger av hva selskapet er verdt.

    Survivorship bias & verdsettelse av oppstartsbedrift
    Denne illustrasjonen fungerer som en allegori på den survivorship bias som finnes i startups. Bildet viser hvor skuddene traff flyene som returnerte til basen under andre verdenskrig. Slike studier ble gjort for å vurdere hvor flyene burde forsterkes. Skulle panseret plasseres der skuddene traff eller der de ikke traff? Flyene som ble beskutt, kom aldri tilbake, og derfor finnes det ingen statistikk for disse partiene. Mange bedriftsgründere gjør den samme feilen. De ser bare vellykkede oppstartsbedrifter som Meta, Skype, Alphabet og Spotify, og går glipp av de som mislyktes.

    4. Verdsetting basert på markedsverdien til sammenlignbare selskaper

    Å bruke markedsverdien (market approach) må ikke forveksles med virkelig markedsverdi (fair market value). Metoden er også kjent som lokasjonsprismetoden, relativ verdsettelse og komparativ verdsettelse.

    Hvis du skal verdsette en butikk, restaurant, frisør, kiosk eller annen lokal bedrift, er det en mulighet for at du kan gjøre en markedsverdivurdering.

    Enkelt forklart går denne typen prissetting ut på å se på hva andre lignende selskap i området har blitt solgt for tidligere.

    Det fine med en markedsverdi er at den er så enkel. Ulempen er at det dessverre sjelden finnes nok tidligere salg til å trekke noen konklusjoner.

    + Fordeler:

    • Det er enkelheten som gjør det attraktivt – ingen kompliserte beregninger
    • Lokale foretak verdsettes ofte på samme måte
    • Rask og relativt billig måte å beregne verdien av et selskap på

    – Ulemper:

    • Mangler ofte data for en nøyaktig verdivurdering
    • Ikke egnet for regionale eller nasjonale selskaper
    • Ikke egnet for selskaper med store immaterielle eiendeler

    5. Verdsettelse ved avvikling

    Likvidasjonsverdsettelse brukes til å beregne aksjeverdi med ”slakteverdien”. Denne metoden brukes for selskaper som skal avvikles, for eksempel ved konkurs eller av andre grunner.

    Et slikt selskap er ikke attraktivt på markedet, noe det tas hensyn til i verdivurderingen av bedriften.

    Likvidasjonsverdsettelse er faktisk en form for verdifastsettelse av eiendeler (substansmetoden) der det brukes en rabatt for å ta hensyn til denne ”manglende omsetteligheten”, som det kalles.

    + Fordeler:

    • ”Nøktern” verdisetting av selskaper som skal avvikles
    • Enkel og rask beregning

    – Ulemper:

    • Den største utfordringen er å fastsette prisen på eiendelene i et tvangssalg

    Hvilken verdsettelsesmetode bør jeg velge?

    Som du ser, finnes det mange måter å verdsette bedrifter på. Hvilken bør jeg velge?

    Du har kanskje gjettet det, men svaret er – ”det kommer an på”.

    Formålet med verdsettelsen og typen selskap påvirker valget av metode. La oss se på noen ulike scenarier:

    En balansert og nøytral verdivurdering, uten for store innslag av spekulasjon, er i de fleste tilfeller ønskelig.

    Dette innebærer ofte en avveining av substansmetoden og inntjeningsbasert verdsetting for å finne ut hva selskapet er verdt.

    Det gir en rimelig verdi, uten at noen av partene er partisk. Vi bruker ofte denne metoden enten det dreier seg om en sivil sak, en bodeling eller en selskapstransaksjon.

    Hvis selskapet som skal verdsettes, ikke er lønnsomt, kan man ikke bruke inntjeningsbasert verdivurdering og resultatmultipler.

    Da finnes det flere muligheter:

    • Hvis det er en liten lokal virksomhet (kiosk, restaurant, frisør, dagligvarebutikk osv.), kan du gjøre en markedsvurdering ved å se på hva lignende bedrifter har blitt solgt for.
    • I de fleste tilfeller er imidlertid substansmetoden en bedre metode. Denne gir deg nettoverdien av eiendeler minus gjeld.

    Tenk deg at du har et raskt voksende selskap med en eller annen form for moderne teknologi, for eksempel en digital plattform, men som ennå ikke går med overskudd.

    Nå ønsker du å selge den, og det står en horde av sultne investorer klar med penger i hånden.

    Her fungerer ikke inntjeningsbasert verdsettelse, og substansmetoden gir en lav verdi som ikke gjenspeiler selskapets potensial.

    I dette scenariet er en DCF-verdivurering bedre egnet til å fastslå hvor mye selskapet er verdt, til tross for at det er spekulativt i sin natur.

    Det er svært sjelden at oppstartsbedrifter går med overskudd. Og hvis de gjør det, hevder gründerne som regel at det er langt fra det tiltenkte potensialet. En tradisjonell prissetting av avkastningen er derfor uaktuell.

    Det er som regel heller ikke snakk om noen eiendeler. I stedet hevdes det ofte høye immaterielle verdier. Dermed fungerer heller ikke substansmetoden.

    Som regel må man gjøre en fremskrivning av fremtidige kontantstrømmer og deretter verdsette disse til en nåverdi. Med andre ord en kontantstrømsvurdering (DCF-verdivurdering).

    Ulike investorer har også ulike metoder, forholdstall og KPI-er som de ser på eller tar med i verdsettelsen. Det er viktig å beregne den faktiske risikoen nøye – kanskje 1 av 10 oppstartsbedrifter lykkes. Forskjellen mellom hvordan gründere og investorer ser på verdi, er av forståelige grunner ofte stor.

    Les mer om verdsettelse av oppstartsbedrifter

    I en aktivatransaksjon selges noen av eller alle eiendelene i et selskap, mens juridiske forpliktelser og gjeld ikke overtas av kjøperen.

    I et slikt scenario må eiendelene verdsettes til markedspris av en takstmann.

    Et enkeltpersonforetak kan ikke overdras fordi det er knyttet til eieren personlig. Det er ikke en juridisk person.

    Virksomheten i et enkeltpersonforetak kan imidlertid selges og dermed også verdsettes. Substansmetoden er ofte en passende metode. I dette tilfellet verdsettes firmaets eiendeler og gjeld.

    Men det er ingenting i veien for å verdsette bedriften basert på fortjeneste eller kontantstrøm gjennom en inntjeningsbasert verdisetting, selv om dette er mindre vanlig.

    Dette krever imidlertid en nøkkelpersonrabatt. Mange enkeltpersonforetak er for små og har for lave verdier til at det er en realistisk mulighet for overdragelse.

    Hvis selskapet skal likvideres, er det lavest mulig pris (slakteverdi) som gjelder. I så fall må det foretas en likvidasjonsverdsettelse, som i utgangspunktet er substansmetoden med en rabatt fordi selskapet ikke skal videreføres.

    Verdivurderingen av selskapet vil variere avhengig av hvilken metode du velger. Hvilken verdsettelsesmetode som er hensiktsmessig, må derfor velges med omhu, og man må alltid ta hensyn til bedriften og formålet med verdivurderingen.

    Vi kan vise hvordan dette forholder seg på en skala med ulike metoder og formål. Jo lenger til høyre på skalaen vi beveger oss, jo høyere verdi er det vanlig å kreve:

    Skala som viser ulike verdsettelsestyper

    Hvis du skal selge en bedrift, ønsker du selvsagt å få så mye betalt som mulig. Selv en næringsmegler med provisjonsbasert godtgjørelse vil bestrebe seg på å sikre at kjøpesummen blir høy. Men husk at hvis verdsettelsen settes for høyt, vil det være vanskelig eller umulig å finne en kjøper.

    I denne sammenhengen finnes det to begreper for verdifastsettelse:

    • Markedsverdi
    • Investeringsverdi

    Markedsverdi er den prisen en kjøper og selger kan møtes og bli enige om en handel til. Når både kjøper og selger er fornøyde, er en transaksjon mulig. Dette er derfor det samme som dagens markedspris. Det er for eksempel ikke nok at selgeren påberoper seg en virkelig markedsverdi. Hvis kjøperen ikke er involvert, er det ikke markedsverdi, uansett hvor rimelig prissettingen er. Du finner denne verdien i midten av grafen ovenfor.

    For å komme frem til markedsverdien er det ofte nødvendig med en ganske konservativ beregning. En kombinasjon av avkastningsmetoden basert på en fortjenestemultippel og substansmetoden med verdivurdering av netto eiendeler gir vanligvis en rimelig verdi.

    Spør du selgeren, vil han eller hun imidlertid ofte snakke om potensial. Selgeren kan hevde at kjøpesummen bør være høyere fordi det finnes et potensial i foretaket, forutsatt at visse endringer blir gjort. Denne påståtte, fremtidsbaserte verdien kalles investeringsverdien.

    For å reflektere dette potensialet som ennå ikke er reflektert i fortjenesten, kan selgeren velge å foreta en kontantstrømsvurdering. I dette tilfellet omregnes forventede fremtidige kontantstrømmer til en nåverdi. Det er ikke uvanlig at selgeren hevder at verdien er enda høyere enn det denne allerede ”generøse” beregningen viser.

    Det er viktig å forstå forskjellen mellom markedsverdi og investeringsverdi. Ofte er det på grunn av denne forskjellen at kjøpere og selgere ikke alltid blir enige om en passende pris.

    Vi kan illustrere forholdet slik:

    Markedsverdi vs. investeringsverdi (illustrasjon)

    Ikke glem å normalisere regnskapet!

    Avhengig av hvilken verdsettelsesmetode du velger, kan det hende du må normalisere regnskapet før du gjør selve beregningen.

    Det er ganske enkelt å gjøre en verdsetting av en bedrift ved hjelp av en selskapsverdi formel eller på nettet. Det vanskelige er å vite hvilke tall du skal legge inn i formelen.

    Hvis du skal gjøre en inntjeningsbasert verdsettelse på historisk inntjening eller bruke substansmetoden, bør du justere resultatregnskapet og balansen før du gjør selve beregningen.

    Ellers blir verdivurderingen helt feil.

    Et konsulentselskap skal verdsettes for salg, og tre års resultathistorikk skal legges til grunn.

    En nærmere gjennomgang av resultatregnskapet viser at konsulentselskapet har solgt ut ti firmabiler og gått over til leasingkontrakter. Denne merinntekten kommer ikke fra den ordinære virksomheten og skal derfor ikke bidra til resultatet. Den bør derfor fjernes før beregning av selskapsverdi foretas.

    Videre viser det seg at administrerende direktør, som tilfeldigvis er en av partnerne, bare fikk halvparten av markedslønnen. Derfor må resultatet nedjusteres ytterligere for å ta hensyn til hva det ville ha kostet å ansette en administrerende direktør på markedsvilkår.

    Det er fristende å bare se på balansen og plukke ut egenkapitalen for å sette en verdi på selskapet, men dette er dessverre feil. Vi kan bruke følgende eksempel for å illustrere hvorfor.

    Et transportselskap skal verdsettes. Selskapet har 20 lastebiler som ble kjøpt for fem år siden til en samlet verdi av 16 millioner kr og med en estimert levetid på ti år. Avskrivningstiden er derfor også ti år.

    Når verdsettingen foretas, har det gått fem år, og den bokførte verdien er derfor åtte millioner (halvparten av innkjøpsverdien). En rask titt på bruktmarkedet for lastebiler viser imidlertid at tilsvarende modell selges for rundt 500 000 kroner. På 20 lastebiler tilsvarer dette en samlet markedsverdi på 10 millioner svenske kroner.

    Hvis substansverdien utelukkende baseres på balansen, fører det med andre ord til en undervurdering av selskapet med ca. 2 millioner kroner.

    Pass deg for risikoen ved å lage prognoser!

    I Min Verdivurdering har vi et balansert syn på hvordan en verdisetting bør gjennomføres. Vi er nøye med å basere våre beregninger på fakta.

    Dessverre finnes det mange eksempler på at verdivurderere har drevet med mer spekulasjon.

    Noen ganger må man bruke prognoser i beregningene, men når hele verdsettelsen er basert på forhåpninger, blir det veldig upresist og risikabelt.

    For å illustrere dette har vi utarbeidet et reelt eksempel:

    Eksempler på hvordan en feilaktig prognose kan påvirke verdien av et selskap

    En servicebedrift forberedte seg på å ekspandere til utlandet. I den forbindelse ønsket de å hente inn 7 millioner kroner gjennom en ny emisjon.

    I forkant av emisjonen ble det gjennomført en prisning av selskapet basert på en kontantstrømprognose for de neste seks årene. Selskapsverdien ble estimert til over 40 millioner kroner.

    De forventet en omsetning på rundt 1,8 millioner kroner i 2022, drøyt 13 millioner kroner i 2023 og 74 millioner kroner i 2024. Deretter i et økende tempo opp til vanvittige 470 millioner kroner i 2027.

    Nå som vi har fakta for i hvert fall perioden frem til og med 2023, ser vi at virkeligheten avviker noe fra prognosen. For å si det mildt.

    Det første året var omsetningen akkurat på målet, men allerede det andre året ble målet bommet fullstendig. I stedet for drøyt 13 millioner omsatte selskapet bare for drøyt 1,8 millioner – 7 ganger så lite som prognosen viste.

    Her kan du se grunnlaget for prognosen:

    Tabell som viser kontoene som brukes i en prognose i en verdsettelse av selskap.

    Slik ble det i virkeligheten:

    Grafer som viser hvordan omsetning og resultat ble i virkeligheten.

    Konklusjonen er at verdsettelsen på 40 millioner var mildt sagt oppblåst. Mange ganger høyere enn det som kan anses som rimelig for et selskap av denne typen.

    For å presisere: Min Verdivurdering bruker av og til også prognoser. Det er uunngåelig. Og spesielt i større selskaper med relativt forutsigbare kontantstrømmer kan det fungere.

    Men vi gjør det alltid på en balansert måte. Man bør være ekstra forsiktig når man verdsetter små bedrifter.

    Hvorfor gjør du en verdsetting av selskap?

    Det er mange situasjoner der det kan være nødvendig å verdivurdere selskaper. For eksempel, når det gjelder ulike typer oppkjøp eller salg av aksjer:

    • Oppkjøp av et selskap
    • Investeringer
    • Fusjon mellom to selskaper
    • Salg av et aksjeselskap
    • Slik sammenligner du selskapet med konkurrentene
    • Generasjonsskifte i familiebedrifter
    • Slik evaluerer du ulike strategiske alternativer til en prisning

    Andre ganger blir selskapet verdivurdert av sivile årsaker, for eksempel: 

    • Skilsmisse
    • Rettssak
    • Arv og fordeling av formue
    • Forsikringsformål
    • Beskatningsformål
    • Skattemessige forhold

    Felles for alle saker uavhengig av formålet er at en riktig utført verdsettelse av selskap hjelper deg eller motparten din med å ta den riktige avgjørelsen.

    Visste du at – Mange mennesker gjør en prisning av ren nysgjerrighet. Kanskje firmaet ditt har vokst, og du leker med ideen om å selge det en dag. Da er en prissetting av selskapet en indikasjon på hva du kan forvente.

    Skal du selge et selskap? Få riktig betalt med en verdsetting! 

    Hvis du tenker på å selge selskapet ditt, kan det bety mye å ha en god verdivurdering i ryggen. Eller planlegger du å selge aksjene dine til en investor? Hvor mye er en bedrift verdt?

    Med en velbalansert verdsettelse kan du få prisen du fortjener for din bedrift.

    Et unotert privateid firma, i motsetning til børsnoterte selskaper, har åpenbart ikke en aksjekurs som kan fungere som en målestokk for hva markedet mener bedriften er verdt (firma verdi).  

    Derfor stilles det høyere krav til en solid verdifastsettelse av aksjeselskapet for å finne en rimelig pris.

    Det handler om et kvalifisert anslag snarere enn en eksakt vitenskap. 

    Likevel vil det være viktig å få hjelp fra en ekspert med lang erfaring når det gjelder å verdsette selskapet for å beregne riktig økonomisk verdi.

    Planlegger du å selge selskapet ditt?

    Be om et tilbud

    Verdivurdere selskap før kjøp

    Det å kjøpe en bedrift vil være en viktig beslutning og du vil selvfølgelig være helt sikker på pris antydningen før kjøpet. Hva en bedrift er verdt handler til syvende og sist om prisen som selgeren og du som kjøper kan være enige om.

    Du vil åpenbart kunne gi et balansert tilbud som har en sjanse til å bli akseptert, men samtidig er lavt nok til at det vil være en god avtale for deg.

    Verdivurderinger handler om å gi deg et nøyaktig og uavhengig bilde av hva bedriften virkelig er verdt. Det gir et godt grunnlag for å forhandle om prisen slik at budet ditt blir tatt på alvor uten at du risikerer å kjøpe deg inn for dyrt.

    Har du planer om å kjøpe en bedrift? Pass på at du ikke betaler for mye!

    Be om et tilbud

    Verdifastsettelse for deg som skal kjøpe deg inn i et selskap

    Å kjøpe seg inn i et selskap krever en kvalifisert verdsetting av hva hver aksje i selskapet er verdt. Kanskje det er rom for forhandlinger rundt prisen, kanskje ikke. Men med riktig kunnskap om den sanne verdien av aksjene, kan du lettere bestemme hvor mange du skal kjøpe – eller om det kan være bedre å avstå fra å investere i selskapet i det hele tatt.

    Våre verdivurderinger brukes til:

    • Nyemisjoner
    • Inntreden av nye partnere
    • Generasjonsskifte
    • Investeringer av private equity

    Skal du kjøpe deg inn i et selskap?

    Eller tenker du på å tilby andre å investere i selskapet ditt?

    Be om et tilbud

    Viktigheten av en uavhengig verdivurdering

    Det er lett å få inntrykk av at en verdsetting av en bedrift alltid er objektiv og nøyaktig. Dette er ikke tilfelle.

    Alle prisninger av foretak er estimater. Det må alltid gjøres antagelser. Dessuten er noen metoder av natur mer spekulative enn andre.

    De fleste som skal verdsette aksjeselskap, har behov for eksperthjelp. Når du velger takstmann, bør du vurdere om vedkommende kan ha en egeninteresse i å overvurdere eller undervurdere firmaet. Er personen virkelig uavhengig?

    Verdien av et selskap kan variere mye avhengig av metodevalg og valg av verdsetter. Og dette er ikke små forskjeller.

    Derfor bør du alltid velge en ekspert som er helt uavhengig og som ikke har andre interesser enn å gi en uavhengig vurdering.

    Du skal selge bedriften din og trenger en verdivurderer. ”Takstmann som takstmann”, tenker du. Kanskje det ikke spiller så stor rolle om én verdivurdering viser en verdi på for eksempel 20 millioner kroner og en annen 21 millioner kroner?

    Problemet er at det sjelden er så liten forskjell mellom to ulike verdsettinger.

    Du gjør en beregning i en prissetting på nettet og får til svar at virksomheten er verdt 5 millioner kroner. Trist, tenker du. Selskapet er vel verdt mer enn det?

    Men så hører du om en næringsmegler som verdsetter selskaper. Megleren overbeviser deg om at bedriften din er verdt 55 millioner kroner. For en forskjell!

    Du signerer en kontrakt med næringsmegleren for å prøve å finne en kjøper. Det er spennende! Men etter seks måneder har ingenting skjedd. Er selskapet virkelig verdt 55 millioner? tenker du.

    Til slutt bestemmer du deg for å oppsøke en uavhengig takstmann. Etter en grundig analyse kommer han frem til at selskapet er verdt rundt 23 millioner svenske kroner. Han gir deg også tips om hvordan du skal gå frem for å finne den rette kjøperen.

    Et par måneder senere selger du firmaet for litt over takstmannens verdianslag.

    7 vanlige feil ved verdsettelse av selskap

    1. Ikke normalisering av regnskapet: Balanse- og resultatregnskapsdata brukes uten å ta hensyn til markedsverdien av eiendelene og det faktiske overskuddet.
    2. Manglende vekting: Historiske overskudd må kanskje vektes i verdsettelsen av selskapet. Er overskuddet for tre år siden virkelig like viktig som fjorårets resultat?
    3. Feil metodevalg: For eksempel å verdsette et selskap med store eiendeler, men små og uregelmessige overskudd kun ved hjelp av inntektsmetoden, eller å verdsette et utmerket vekstselskap kun ved hjelp av eiendeler og gjeld.
    4. Ikke sette seg inn i bedriften: Bak tallene skjuler det seg en virkelighet. Du må forstå den for å kunne foreta en nøyaktig verdivurdering.
    5. Bruke en kalkulator på nettet: Du vil alltid få feil verdi hvis du ikke har justert inngangsverdiene først.
    6. Å få en næringsmegler til å gjøre verdsettingen for deg: Bedriftsmeglere er partiske fordi de ønsker å få provisjon på transaksjonen.
    7. Å tro at verdien er objektiv: Hva prisen på selskapet er, avhenger av hva en potensiell kjøper og selger kan bli enige om.

    Hva påvirker verdien av et selskap?

    Det er flere faktorer som påvirker verdien av et selskap. Generelt har følgende faktorer innvirkning på verdien:

    • Lønnsomhet – går selskapet med overskudd, og hvor stabilt er det?
    • Vekst og historikk – både når det gjelder overskudd og omsetning
    • Skalerbarhet – kan bedriften skaleres opp?
    • Eierskap – jo mindre, desto bedre
    • Regnskap – grundig bokføring og regnskap er et pluss
    • Prosesser – dokumenterte prosesser og prosedyrer er positivt
    • Marked – hva er markedet for produktene eller tjenestene dine?
    • Gravdal – er det vanskelig for konkurrentene å vinne markedsandeler?
    • Immaterielle eiendeler – finnes det en sterk merkevare og patenter?

    Om å vurdere risikoen til selskapet som skal verdsettes

    Når alt kommer til alt, handler verdifastsettelse av selskaper om å danne seg et korrekt bilde av aksjeselskapet. Hva gjør bedriften? Hvordan tjener det penger? Og ikke minst – hvilken risiko er det forbundet med det?

    I USA er det presedens for at man ikke bruker ferdige formler eller standardiserte tabeller med kapitaliseringsrenter. Også i Norge finnes det flere eksempler på at verdsettelsen av selskaper må gjenspeile hva som ville være rimelig i en reell forretningstransaksjon. Det er altså et praktisk aspekt der verdivurderingen skal være dypt forankret i virkeligheten, og ikke ”flyte ut” med helt teoretiske beregninger.

    Nedenfor kan du se ulike måter å vurdere risikoen i et selskap på i forbindelse med en prisning. I Min Verdivurdering AS holder vi oss til det vi beskriver i kolonnen til høyre. Vi vurderer situasjonen til det foretak som skal verdsettes nøye, i stedet for bare å bruke en standardisert beregning.

    Hvordan vurdere risikoen i et selskap

    Hvordan du kan verdsette bedrifter med Min Verdivurdering

    Vi håper du finner informasjonen i denne guiden nyttig. For å være ærlig er den egentlig bare en introduksjon til hvordan prise et selskap.

    Hvis du ønsker å verdsette et selskap, trenger du sannsynligvis hjelp fra en uavhengig ekspert.

    Du kan sikkert gjøre en enkel verdivurdering av selskap med substansmetoden eller en inntjeningsbasert verdsettelse selv. Men hvis du ønsker å bruke prisningen til mer enn bare å tilfredsstille nysgjerrigheten din, bør du engasjere en uavhengig verdivurderer.

    Helt uavhengig verdivurdering

    Min Verdivurdering AS er en helt uavhengig verdsetter av bedrifter. Vi er ikke en næringsmegler som formidler foretak, og vi tar heller ingen provisjon.

    Derfor har vi ikke noe insentiv til å verdsette et selskap for høyt eller for lavt. Vi er stolte av å være helt upartiske. Du kan stole på at rapporten du mottar fra oss, er beregnet etter beste evne og i henhold til beste praksis i takstbransjen.

    Alltid en manuell beregning

    I motsetning til noen av våre konkurrenter gjør vi alle våre verdifastsettelser for hånd. Ja, vi bruker datamaskiner, men det vi mener er at vi aldri gjør noen automatiske beregninger.

    Vi sender heller ikke ti sider med irrelevante markedsdata for å ”fylle ut” verdivurderingsrapporten. Noen av våre konkurrenter har organisert dette for å få det til å se profesjonelt ut. Det er det ikke.

    Når du bestiller en verdsetting fra oss, ser vi nøye på selskapet og vurderer hvordan balansen og resultatregnskapet må normaliseres for å kunne beregne en rimelig forretningsverdi.

    Det kan sammenlignes med et håndverk der vi virkelig setter oss inn i selskapets situasjon. Resultatet er en balansert og troverdig prissetting.

    Verdifastsettelser som tåler en nærmere granskning

    Vi har mange sterke referanser. Spør oss gjerne! Kundene våre befinner seg både i Norge og i utlandet. Både bedrifter og privatpersoner bestiller våre tjenester.

    Vi har flere rettssaker bak oss der vi har levert verdivurderinger som har blitt anerkjent av retten. Vi har også eksempler på saker der vår verdsetting har ”vunnet” over noen av de større revisjonsselskapenes taksering av bedrifter.

    Verdsett et selskap nå!

    Vil du ha hjelp til å verdsette et selskap? Min Verdivurdering AS verdsetter aksjeselskaper i hele Norge. Kontakt oss nå for å få et tilbud på verdsetting av selskaper.

    Be om et tilbud

    Vanlige spørsmål om verdivurderinger

    • Detaljert grunnleggende analyse av selskapet
    • Komplementær kvalitativ analyse av menneskelig kapital og immaterielle verdier
    • En skreddersydd oppsummering av resultatregnskap og balanse
    • En verdsettelse av aksjeselskap og kurs per aksje

    Vi verdsetter alle typer bedrifter, bortsett fra enkeltmannsforetak og oppstartsbedrifter.

    Vi starter med å gjøre en detaljert grunnleggende analyse av selskapets regnskap. Deretter gjennomfører vi et intervju på stedet og personlig inspeksjon før vi utarbeider en detaljert rapport om selskapets verdi.

    Hvor lang tid verdsettingen av selskapet tar, avhenger delvis av hvor stort og komplekst selskapet er, og hvor detaljert verdsettelse nettopp du trenger. Vanligvis tar det mellom 5 og 15 dager før verdivurderingen blir levert.

    Dessverre vi tilbyr profesjonelle tjenester for verdivurdering av ikke børsnoterte selskaper i Norge som gir deg en veldig godt balansert vurdering av hva selskapet er verdt. En av våre eksperter vil bruke mange timer på å analysere selskapet.

    En detaljert verdsetting av firma utført av en spesialist koster vanligvis fra ca. 45 000 til 70 000 kr. En enklere verdivurdering av aksjeselskaper koster vanligvis fra ca. 10 000 kr. Kontakt oss i dag for et tilbud.

    Ja, det kan vi. Hvis du forteller oss hva formålet med verdivurderingen er, kan vi levere en rapport som er skreddersydd for rettssaker. Vi gir også forklaringer på stedet i retten.

    Ja, det gjør vi. Vi har utført verditaksering av bedrifter i flere skilsmisse- og bodelingssaker.

    Ja, det gjør vi. Deretter foretar vi en såkalt likvidasjonsvurdering for å fastsette en rimelig pris for selskapets eiendeler når det avvikles.

    Ja, det gjør vi. Vi kan også utføre uavhengige verdivurderinger i andre nordiske land og i USA. Spør oss gjerne om referanser!

    Andre ofte stilte spørsmål om verdsettelse av bedrifter

    Et selskap verdivurderes ved å analysere regnskapet og ved å vurdere andre verdier i virksomheten. Ved hjelp av grunnleggende analyse, intervjuer og en inspeksjon er det mulig å gjøre en grundig utført evaluering.

    Ja, du kan taksere ethvert firma, enten du er eier, partner eller tredjepart. Det viktige er at du kan få tak i finanshistorien, og detkan du for alle aksjeselskap i Norge med minst ett regnskapsår bak seg.

    Du kan regne ut verdien av et selskap ved først å velge en passende metode og deretter hente data fra regnskapet. Hvis du bruker substansmetoden får du informasjon fra balansen. Hvis du velger avkastningsmetoden henter du data fra resultatregnskapet.

    De fleste av selskapene som verdsettes er aksjeselskaper. For å vurdere den økonomiske verdien av et aksjeselskap bruker du en eller flere metoder for verdsetting av selskap, for eksempel inntjeningsbasert verdivurdering eller substansmetoden.

    Uavhengige takstmenn, enkelte revisorer, advokater og forretningsformidlere kan verdsette selskaper. Vi er en uavhengig ekspert som tilbyr verdsettinger av selskaper uten egeninteresse i å påvirke verdisettingen på noen måte.

    En av de vanligste tilnærmingene er å verdsette selskaper basert på årlig fortjeneste. Vanligvis brukes historiske overskudd for de siste 2-3 årene. Et gjennomsnittlig overskudd kan brukes, men noen ganger er det berettiget å vekte overskuddshistorikken slik at for eksempel det siste året veier tyngre.

    For å få et nøyaktig resultat å beregne, må det først normaliseres. Det betyr at man justerer for inntekter og kostnader som ikke er typiske.

    Neste trinn er å velge en passende resultatmultippel som årsresultatet multipliseres med. For unoterte selskaper ligger denne ofte mellom 3 og 5 ganger inntjeningen, og nesten alltid et sted mellom 1 og 10 ganger årsresultatet. Eierskapsavhengighet, utviklingshistorie og potensial kan påvirke valget av multippel.

    Et konsulentselskap har vanligvis svært begrensede materielle eiendeler, men kan ha betydelige immaterielle eiendeler i form av knowhow, prosesser, kundedatabase og varemerke. Derfor er det som regel hensiktsmessig med en form for inntjeningsbasert verdsetting som metode, snarere enn substansmetoden.

    Et konsulentselskap kan være alt fra en enkeltmannsforetak til internasjonale konglomerater med titusenvis av ansatte. I et selskap der eieren er konsulenten, er verdien selvsagt svært begrenset. Selv enmannsbedrifter kan være vanskelige å selge på grunn av nøkkelpersonavhengighet. En såkalt nøkkelpersonrabatt er ofte berettiget.

    Hvis man ser statistisk på hva et konsulentselskap er verdt, kan man si ca:

    • 0,5 – 1 ganger omsetningen
    • 0,5 – 1,2 millioner kr per ansatt
    • 5 – 15 ganger overskuddet

    Det varierer imidlertid mye fra sak til sak. En grundig prisning er nødvendig for å vurdere verdien i det konkrete tilfellet.

    Ja, det er mulig å verdsette selskaper basert på omsetningen, men det er ganske uvanlig. Det tryggeste er å ta utgangspunkt i overskuddet. Hvis det ikke er noe overskudd i selskapet, er det i stedet vanlig å foreta substansmetoden eller å verdsette kontantstrømmen med en DCF-verdivurdering.

    For børsnoterte selskaper er det derimot mer vanlig å se på omsetningen gjennom en såkalt multippel verdsettelse. I dette tilfellet brukes P/S-forholdet som et uttrykk for prisen i forhold til salget, dvs. omsetningen.