Substansverdi

Med substansverdi menes nettoverdien av eiendelene til markedsverdi, etter at forpliktelsene er trukket fra. I et investeringsselskap er substansverdien verdien av selskapene i porteføljen minus investeringsselskapets egne forpliktelser.

La oss se nærmere på disse to måtene å bruke begrepet substansverdi på.

1. Substansverdi i forbindelse med verdivurdering

I forbindelse med en verdsettelse av bedrift spiller substansverdien en sentral rolle i verdsettelsesmetoden som kalles substansmetoden.

Enkelt sagt tilsvarer substansverdien eiendelene minus gjelden, som dermed tilsvarer egenkapitalen i selskapets balanse.

For at dette skal bli riktig, må imidlertid balansen først normaliseres. Det betyr som regel at man justerer eiendelene slik at de har en markedsverdi. Som kjent er bokført verdi (det som står i balansen) sjelden det samme som markedsverdi. Et anleggsmiddel kan for eksempel være avskrevet over flere år.

Et eksempel:

En lastebil kan være ”verdt” 500 000 kr i balansen, men den reelle verdien kan være 700 000 kr. I dette tilfellet er det 700 000 kroner som skal tas med i beregningen av substansverdien.

Det er mer sjeldent at gjeld er over- eller undervurdert, men i så fall må også denne justeres.

Ubeskattede reserver må også tas med i beregningen, noe som kan sammenlignes med begrepet justert egenkapital.

2. Substansverdi for investeringsselskaper

Den andre bruken av substansverdi er ved analyse av investeringsselskaper. I dette tilfellet er substansverdien verdien av porteføljebeholdningen minus forpliktelsene til investeringsselskapet.

Hvis børsverdien til investeringsselskapet er lavere enn substansverdien, sier man at det handles med rabatt. Hvis du kjøper slike aksjer, får du en totalverdi som er høyere enn det du betaler.

Hvis investeringsselskapets markedsverdi er høyere enn substansverdien, sier man at det handles til en substansverdipremie.

De fleste investeringsselskaper handles med rabatt, men noen handles med premie. Det kan være flere grunner til dette. En vanlig årsak er at verdsettelsen av beholdningen anses som for konservativ.En annen grunn kan være at investeringsselskapet har en god historikk, noe som rettferdiggjør en høyere pris i investorenes øyne.